Yakutsk nådd, hva nå?

Nå sitter vi trygt og komfortabelt på et hotellrom i Yakutsk. Jeg har lenge sett frem til dette øyeblikket. Fint nok, det er bare et delmål, men det er på mange måter større enn målet. Svært få mennesker har trodd at vi har vært seriøse, svært få mennesker har trodd at vi kunne og svært få mennesker har trodd på oss. Jeg vet ikke om det gleder meg, men det får en til å føle oppnåelse. Hva enn kan hende i morgen, men dagen i dag er en seier, og det kan aldri endres. Seiers følelsen kommer til å bli veldig god å ha med seg videre på turen, for vi skal til Amerika, og det er veien fra Yakutsk til Amerika som er denne turens Joker. Den er like tiltrekkende på mennesker som oss, som den er umulig for oss. Mange har prøvd før oss, og mange vil prøve etter oss. Turen videre fra Yakutsk er dagens tema, og mulighetene er mange. Jeg føler at det ikke lenger finnes et eneste hinder i denne verden, våre muligheter er like store som våre drømmer. Fra mitt trygge sete på hotellrommet er lysten til å nå opp til Beringstredet og seile bilen på en flåte over til Amerika sterkere enn noen gang, la oss se hvor mange hinder denne verden er laget av og hvor langt vi kan komme.

Pe.