Uka som gikk

Når man sitter på rævva i en bil hele dagen, merker man kjapt at det er viktig å få i seg nok kalorier.
I starten sverget vi trofast til Mcdonalds, men etterhvert som vi har kommet oss østover ble det
betraktelig lenger mellom Usas stolthet. Tilslutt ble det så ille at dersom vi skulle komme opp
i minimumsgrensen på ett måltid om dagen, så var vi nødt til å oppsøke alternative kilder.
Dette var en tøff beslutning for en som syntes ost og skinke på samme skive blir litt vel dristig,
men sult lærer tafatt mann nye triks eller noe.

Vi stoppet ved en russisk veikro som ikke fremsto som noen arketonisk perle, men det er maten som
skal etes, ikke lokalet, så vi dristet oss inn. Maten så ikke så altfor verst ut ved første øyekast,
og etter å ha bestilt det vi ønsket ved hjelp av hissig miming og aksept av at maten vi peker på
tydligvis var reservert for andre gjester, oppdaget vi det essensielle i det russiske cuisine.

Uansett hva man bestiller, så må maten tilberedes i mikrobølgeovn. Man teller ikke michelinstjerner i
Russland, man vet man er på et bra spisested når mikrobølgeovnantallet kommer opp i to-sifret.

Selve maten vi fikk servert viste seg etter et par tygg å være en form for pølse i noe som kunne
minne om julekake fra forrige jul, men allikevel spiste vi opp. Det største problemet med denne matretten
var at vår eminente kokk, som sikkert hadde bestått svennerprøven etter 3årig mikromatkjøkken, hadde greid
å feilberegne hvor lang tid maten skulle varmes opp. Halvrå pølse på russisk matkro er like skummelt for
magen som små tyske statsledere er for Polen. Vi var engstelige for hvordan dette skulle slå ut, særlig
siden det var sent kveld og langt mellom toalettfasilitene. Heldigvis overlevde både magen og
soveposen den natten.

Når vi endelig kom ut av Russland og entret Kazakhstan så vi for oss en velsignet endring av maten.
Vi stoppet tidlig ved en kro for å lindre våre underernærte kropper. Kroen så betraktelig bedre
ut enn de russiske, personalet kunne litt engelsk, og vi fikk maten vi bestilte... Etter at den
hadde fullført noen runder i mikroen...

Etter 3 uker på ekspedisjon har jeg personlig tatt av 4,5 kg. Hvis ikke Kina kan tilby bedre mat
enn Russland og Kazakhstan, så vil jeg måtte bindes til bakken om 45 uker for ikke å fly avgårde.

Helt til slutt vil vi også informere om at arbeidet med episode 2 av White Snow går over all forventning.
Arbeidet utføres selvfølgelig stilfullt i dress, som seg både hør og bør.
Dersom dere trodde at pilotepisoden vår kom til å være det beste dere noensinne har lest, så anbefaler
vi dere til å begynne å spare pengene deres nå, slik at dere får kjøpt neste episode når den dukker opp
til salgs.

Whitesnow09