E730

Står i 20. etage og ser ned på den kaotiske rundkjøringen i Urumqi sentrum, Kina. Taxier som kjemper om å komme seg inn og ut. Peter er i dusjen, Marius er på sitt eget rom. Jeg feller en tåre. Det er 4 dager siden Samsungen diskret falt ut av lommen i en av de 7000 taxiene som kjører rundt i byen. De første 2 dagene gikk fint, ingen bekymringer, jeg hadde et idiotisk håp om at Marius sin Yekaterinburg opplevelse ville gjenta seg. Jeg ser nå at dette ikke vil skje. Vi har vært gjennom mye sammen. Det første møtet med døden var da mobilen hoppet ut av hånden min og ned i toalettet. Jeg la den ved siden av sengen og fulgte nøye med. Selv om klapptelefonen var lukket ringte den av seg selv 14-20 ganger til den sist oppringte - Jonas. Dagen etter hjalp bor Torleiv meg med å vaske den i sprit og den ble så god som ny. Etter 3 år knakk batterifestet etter å ha oppbevart mitt danske og norske simkort bak batteri en gang for mye. Løsning denne gangen var teip. Svart elektrikerteip. I sommmervarmen ble det seigt og den sklei av hele tiden. Blå maskeringsteip var det neste, og det viste seg å være en vinner.




Høsten 2005 tok min far meg med til elkjøp og sa at denne matt-svarte Samsungen var mye finere enn den sølvfargede mobilen med busespeil jeg hadde sett meg ut.

I 4 år har Samsungen vært trofast og pålitelig. Den hadde også et meldingsarkiv som ingen kunne måle seg med. Ikke i mengde, men i kvalitet. Med sin maks kapasitet på 200 meldinger kunne jeg kun spare på de beste, hyggeligste og morsomste. Selvfølgelig var det Jonas Markussen som dominerte det morsomme.

Den hadde de store begivenhetene som: ”I dag ble Emma Sofie Født” fra Trygve. Torleiv sin ”ALDRI DIMME DØ I STRID” var en veldig hyggelig melding fra dimmedagen. Og ikke minst ”Nå eier vi en campingvogn” fra Marius.


De veldig små begivenhetene; Erik som hentet meg etter en hard arbeidsdag på Larvik Løk: ”Jeg er utenfor. Det lukter jævlig Løk her”.


Fritz og Elsa med sine blandede følelser fra min og Peter sin Audiropa tur ”...vær forsiktige”.

Da mamma lærte seg å skrive meldinger skrev hun f.eks ”afnafn” og hun var meget fornøyd med at det kom frem.


Helene om benbruddet på vei opp trappa og en lue som ble forsøkt strikket. Da jeg landet på Kastrup tikket det inn en oppmuntrene melding ”de danskene kommer ikke til skjønne hva som traff dem”. De skjønte virkelig ingen ting.


Fredrik sine nesten alltid fornærmende, men morsomme. Spesielt da han slapp fra militæret 2 månedere før meg, som tilfeldigvis var min bursdag.

Da satt jeg mektig irritert og misunnelig mens jeg drakk kaffe og så på Dr. Phil i kirkenes.


Med Peter sine meldinger kunne jeg se dialogen vi hadde 3 år tidliger.

Mange fantastiske og desverre private meldinger fra Steinstredet perioden.

Peter hadde også majoriteten av videoene på Samsungen. Det var alltid morsomt å se stupet fra 8 metern og selvsagt den andre filmsnutten.


Tora som jeg var bittelitt småforelsket i, startet en av de 2 meldingene jeg fikk med ”jeg så på Dr. Phil i dag...” noe som ikke gjorde følelsen svakere.


Daniels MMS fra brokkoperasjonen, og koke SMSen! Og ”vi kommer og henter deg på gardemoen” noe som skjedde mer enn en gang.

Da campingvogna endte på grinda skrev jeg ”3 minutter med stillhet” til eierne. Daniel svarte kjapt ”3 minutter med jubel.”


Lars sin ”morsomme” MMS gjorde meg uvel i vaktbua på GSV, bare å tenke på den nå gjør meg litt kvalm, men takk.



Lånekassa som gang på gang innvilget søknadene ”Gjeldsbrev mottatt. Pengene overføres innen 1-2 virkedager”


Marius med Jonas-oppdateringer fra Stavanger ble satt pris på. ”Nytt Jonas ordtak: Det gikk fort ut av glemmeboka”.

Påminnelser og spørsmål fra dagen derfør var også fantastiske.


Det morsomste uten tvil var det Jonas skrev selv, men det kan nesten ikke deles.

Litt fordi det er privat, men også fordi at jeg ikke kan huske de ordrett og en Jonas-meldig må være ordrett.


På dårlige dager så har arkivet vært den beste medisin.

Men nå ligger Samsungen i en taxi i Kina, i en provins som er avsperret elektronisk.

Ingen dekning, intet internett. Xin Jian - Samsungens siste hvilested og det er stille.