Uka som gikk.

Det hender en gang i blant at vi klinker til med et restaurantbesøk i ny og ne, og når vi først klinker til, så blir det som regel det beste byen har å tilby. En god restaurant hjemme i Norge kan gjøre en litt usikker med tanke på hvilken kniv som skal brukes til hva, og hvordan man skal bestille en vin uten å avsløre at man faktisk ikke bryr seg om vinens sødme eller druenes vekstvilkår, men egentlig er ute etter mest alkoholprosent i forhold til pris. Å sitte på byens fineste restaurant i en 4 millioners by i Kina gir derimot straks flere artige nye problemstillinger.

I det vi kom inn i døren ble vi utsatt for ett angrep fra flere flanker. Tre personer kom bort, lirte av seg en lengre velkomsthilsen på kinesisk, mens de hadde hele overkroppen under midjen i noe som må være ny verdensrekord i bukking. Jeg knakk sammen i latter av den absurde situasjonen, men greide å kamuflere det som et bukke-forsøk fra min side.

Etter velkomsten ble vi ført videre til bordet vårt, og fikk utlevert menyen. Av erfaring vet vi at matbestillingen vår tar tid, så vi bestilte oss noen øl til å begynne med. En meny ble gitt oss, og under varsom overvåking av tre ansatte fikk vi tilslutt plukket ut noe som forhåpentligvis ikke var å anse som husdyr hjemme i Norge.

Når maten kom på bordet ble vi raskt tibudt gafler. Verdensvante som vi har blitt takket vi høflig nei, spisepinnene skulle vi da kunne mestre... Vi rakk ikke å ta mer enn to biter av maten, noe som riktignok tok ett kvarters tid, før kelneren kom bort og viste oss hvordan pinnene faktisk skulle holdes. Vel, vi ivret til på nytt og spiste to-tre nye biter før kelneren kom tilbake, konfiskerte spisepinnene våre, og la igjen tre stykk gafler...

Selv om tålmodigheten til vår kjære kelner ikke strakk seg så langt når det kom til matdissekrering, så gjorde han opp for seg når det gjaldt drikkevarene. En liten slurk av ølglasset ble kjapt fulgt opp av kelneren som kom spurtende fra alle mulige retninger for å sørge for at ølglasset ble fylt opp på nytt. Dette ble såpass irriterende at vi etterhvert ønsket å utføre en handling mot vår kelner som i Norge hadde blitt belønnet med 21 års forvaring. Vi tenkte derfor å gå over til å fylle vårt eget glass selv. Jeg tok en slurk av glasset, satte det ned på bordet og mens jeg løftet ølflasken kunne jeg høre små, løpende trinn ca klokken 4 fra der jeg satt. I det selve helleprossesen var kommet i gang, ankom vår andpustende kelner bordet, og med et trist blikk avventet han situasjonen, før han skuffet ruslet tilbake til hvor enn han kom fra.

Han ga seg midlertidig ikke så lett. Han ankom på nytt og holdt seg nå på en armlengdes avstand fra oss. Det var ikke noe tvil om at vi hadde gått utenfor vår juristiction på hans bord. I hans desperate forsøk på å gjenvinne kontroll gikk det imidlertidig galt. Vi hadde fått tre mugger med te på bordet, og disse skulle selvfølgelig også være stappfulle til enhver tid. Under en inspeksjonsrunde av tekoppene tok han vannkannen og plasserte over ølglasset. Usikre som vi selv var på lokale vaner avventet vi situasjonen. Han begynte å helle det varme vannet over i ølglasset, før han etter noen sekunder innså feilen, hikstet til med noen lyder, og forsvant for godt. Hvor han ble av er vi ikke sikre på, men vi håper han befinner seg på ett lykkelig sted med evig fulle ølglass.

Whitesnow09