Uka som gikk

En måned, 10 000 km og 50 000 diskusjoner er tilbakelagt og hva sitter vi igjen med? Ett omreisende tårn av skittentøy. Det viser seg at utlandet ikke kan tilby samme vaskeservice som vi har hjemme i Norge. Vi har prøvd alt. I starten slengte vi alt på gulvet av gammel vane. I Norge har dette alltid fått klærne til å forsvinne ett døgns tid, før de atter igjen har dukket opp skinnende rene med en svak duft av Omo tøymykner. Her var resultatet ett helt annet. Klærne forsvant etter et døgns tid under andre skitne klær, og dukket opp igjen med en sterk eim av innestengthet, jord og sand hver gang vi krysset nye grenseoverganger.

Siden denne fremgangsmåten ikke førte noen vei la vi hodene våre i bløt, og husket plutselig noe essensielt fra bruksanvisningen hjemmefra; ”Klærne blir ikke vasket med mindre de legges i skittentøykurven!!”. Noviser som vi var på dette området innså vi at skittentøyskurven var hjemme, så vi laget oss en provisorisk løsning i form av en bag. Vi lot bagen få hvile noen dager, er det noe vi kan om skittentøysvask, så er det at det ikke hjelper å mase. Vi gravde bagen frem igjen en tidlig morgen og åpnet den på nytt, i håp om noen myke sokker og blendene t-skjorter, men igjen måtte vi skuffet konstantere at tilstanden var ved status quo, om ikke verre. Situasjonen var drastisk, og det ble nedsatt en kommite for å jobbe frem en løsning.
Beholdningen av rene boksere og sokker var så lav at vi måtte gå til innkjøp av nytt. T-skjorter ble vrengt og bukser ble sett på som ett luksusgode som kun var akseptabelt å benytte blant andre mennesker.
Grensen til Kina nærmet seg med stormskritt, og vi var ikke interessert i å krysse grensen til et land som praktiserer dødsstraff når vi hadde en bil full av biologiske våpen. Vår eneste løsning var å komme opp med en.
Og her er ett reisetips til alle andre som skal ut i den store verden: Man må tydligvis betale for å få vilt fremmede mennesker til å vaske klærne for deg! Det er jo en direkte skandale at en tjeneste som er gratis i Norge skal privatiseres ovenfor turister i det store utland. Likevel, vi hadde ikke tid til å klage dette inn for de rette instanser i FN, WTO eller hvem enn som har med dette å gjøre. Vårt Kazakhstanske visum løp ut om få dager, så vi betalte de nødvendige løsepengene som måtte til for å atter en gang fremstå noenlunde respektable. Det hjalp godt på moralen i laget å få tilbake rene klær, selv om det var ett slag i ansiktet å finne ut at grunnen til at det ikke eksisterer varmtvann i dusjene i Kazakhstan skyldes at vaskeriene vasker alt av klær på 90 grader. Klærne våre er nå mer enn rene nok, der vi går rundt i høyvannsbukser med t-skjorter som har mistet sin evne til å kamuflere navelen...
Helt til slutt sender vi ut en stor takk til Gunvor, Pernille og Bente, samt alle andre mødre hjemme i Norge, for deres iherdige innsats gjennom mange år. Innsatsen er nå dypt satt pris på og ekstremt savnet!
Whitesnow09